Valg i Brasil om velferd, trygghet og regnskog

I søndagens valg velger brasilianerne president, guvernører og medlemmer til parlamentet, senatet og delstatsforsamlingene. Hovedfokuset er på kampen om toppvervet der tidligere president Luiz Inácio Lula da Silva står mot den regjerende Jair Bolsonaro. Lula leder på meningsmålingene med 44% mot 37%.[1] Om ikke en av dem får over 50% av stemmene blir det ny valgrunde 30. okt. Prognosene viser at Lula da vil få mer enn halvparten av stemmene. Det er obligatorisk å stemme, og i 2018 deltok 80% av befolkningen i valgene.[2] Det er hele 156 mill. stemmeberettigede og Brasil regnes som et av verdens største demokrati.[3] Demokratiet har imidlertid kommet under press og internasjonale organisasjoner vurderer at det har blitt kraftig svekket det siste tiåret.[4]

Covid-19 pandemien rammet Brasil hardt og den økonomiske situasjonen er svært vanskelig for mange. Fattigdommen har økt betydelig. Samtidig er befolkningen delt og stadig mer polarisert i sitt politiske syn. Valget har bokstavelig talt blitt en kamp, og det var over 200 politisk motiverte angrep i første halvår. Bolsonarosympatisører har angrepet og drept Lulatilhengere.[5] Politiet har advart om at Lulas sikkerhet står i fare for angrep fra radikale grupper. Disse har fått mer tilgang på våpen etter at Bolsonaro i 2019 innførte en mindre restriktiv våpenpolitikk. Våpensalget var fem ganger så stort i årets første halvår ift. 2018. 

Bolsonaro har sagt at han beundrer Donald Trump.[6] Lula og hans allierte kaller han imidlertid for kriminelle «kommunister». Bolsonaro har oppfordret sine tilhengere til å væpne seg for å beskytte seg mot valgfusk. Heldigvis finnes det institusjoner som prøver å opprettholde demokratiet, deriblant høyesterett. Retten suspenderte noen av Bolsonaros ordrer om friere våpensalg. En høyesterettsdommer sa det kan bli verre episoder i Brasil enn det som skjedde da USAs kongress ble stormet i 2021. Lula på sin side kommer også med populistiske uttalelser og advarer mot fascisme, Ku Klux Klan og illiberalt styre.[7] Det kan se ut som et forsøk på å ta bort oppmerksomheten fra problemene som oppstod under Lulas og hans og etterfølger, Dilma Rousseff, sine regjeringsperioder.

Presidentkandidat Lula leder på meningsmålingene. Her fra innvielsen til presidentembetet i 2007.[8]

Ødeleggelsen av Amazonas regnskog har økt under Bolsonaros regjeringstid.[9] Han har presentert planer om å øke utnyttelsen av skogen dersom han vinner.[10] Han begrunner dette med økonomiske argumenter og det er flere sterke krefter som står bak avskogingen, kvegbruk, gruveselskap og skogsindustri. Noe av det som begrenser avskogingen er urfolksgrupper, de står bokstavelig talt i veien for videre ødeleggelser, men er under stadig press. 

Det er mange regjeringer som har latt dette skje, inklusiv de på venstresiden. Lula ser ut til å ha kommet på nye tanker og endret politikk. Tidligere i år twitret han om at han hadde utvidet perspektivet sitt og uttrykte bekymring ikke bare for at vanlige brasilianere skulle kunne spise grillkjøtt. Han mente plutselig at vegetarianere skulle kunne spise gode organiske salater og oppmuntret til et mer helsefremmende landbruk.[11] Selv om Lula vinner står han ovenfor svære utfordringer i et splittet, svekket og stort land.

Ødeleggelsen av regnskogen I Amazonas har økt under Bolsonaros styre. Han lover flere utbyggingsprosjekter dersom han blir gjenvalgt.[12]

Under Lulas styre i årene 2003-06 ble Brasils økonomi styrket, bl.a. ved hjelp av høye priser på råvarer landet eksporterte. Flere millioner brasilianere jobbet seg ut av fattigdommen og Lula ble gjenvalgt for 2007-10. Lulas partifelle Dilma Rousseff ble president i 2011. Det kom store skandaler om overforbruk av penger og korrupsjon ifb. med fotball-VM i 2014 og OL i 2016.[13] Mange, inklusiv fotballegenden Pelè mente pengene skulle heller vært brukt på skole, sykehus og andre sosiale tiltak. Rousseff på ble dømt for korrupsjon i 2016 og avsatt som president.[14]

Bolsonaro kom til makten i 2018 på en bølge av misnøye

Etter alle korrupsjonskandalene viste mange brasilianere sin misnøye ved å stemme på Bolsonaro i protest ved valget i 2018. Bolsonaro er en beundrer av Trump. Har økt avskogingen av Amazonas og fått sterk kritikk for håndteringen av Covid-19 som rammet Brasil hardt. Bolsonaro har hevdet at det var valgusk i de to siste presidentvalgene og at det er mangler ved elektroniske avstemningssystemet.[15] Han har imidlertid ikke kommet med bevis for dette. Mange tror han gjør det fordi han har gjort det så dårlig på meningsmålingene og vil så tvil om valgresultatet. Kongressen sa nei til å endre loven.[16] Høyesterettsdommeren Alexandre de Moraes startet etterforskning av presidenten som svarte med å prøve å få ham stilt for riksrett.[17] Uansett, mange er urolige for om han vil akseptere valgresultatet. Bolsonaro  er tidligere fallskjermjeger og hans trusler får mange til å tenke på perioden da Brasil var styrt av et militærdiktatur i 1964-85.

Brasils president Jair Bolsonaro stiller til gjenvalg, men ligger langt bak Lula på meningsmålingene.[18]

En ødeleggende Covid-19 pandemi

Hele 685.900 mennesker har dødd med Covid-19 i følge Verdens helseorganisasjon (WHO).19] Den verste bølgen rammet våren 2021, da det en periode døde 20.000 mennesker hver uke. Bolsonaro anerkjente ikke pandemien. Det har vært demonstrasjoner. Det var i mars-april at Lula gikk forbi Bolsonarop på meningsmålingene og der har han vært siden.[20] Det er satt ca. 480 mill. vaksine doser, og det har vært en kraftig nedgang i dødstallene.

Lula renasket for korrupsjon, gjør comeback

Lula ble også dømt for korrupsjon i 2017. I 2021 frikjente imidlertid brasiliansk høyesterett ham, og FNs høykommissær for menneskerettigheter har konkludert med at dommeren Sergio Moro ikke hadde myndighet til å hverken etterforske eller dømme ham og var upartisk,[21] Frikjennelsen førte til at han igjen kunne stille til valg. Dommeren som satte Lula i fengsel, Moro, ble justisminister under Bolsonaro.[22] Han stilte som presidentkandidat, men trakk seg i vår. Nå ser det ut til at Lula vinner valget, men han og brasilianerne står uansett ovenfor store utfordringer de neste årene.

Noter:

---

[1] Se grafene under “Corrida presidencial” og “Previsão da eleição presidencial”. Polling Data. «Eleição presidencial 2022». www.pollingdata.com.br/; Harrison, Chase. "Poll Tracker: Brazil’s 2022 Presidential Election". Americas Society/Council of the Americas (AS/COA).30. sept. 2022. www.as-coa.org/articles/poll-tracker-brazils-2022-presidential-election

[2]  ElectionGuide. "Federative Republic of Brazil". International Foundation for Electoral Systems (IFES).  www.electionguide.org/countries/id/31/

[3] Tribunal Superior Electoral. «Faltam 30 dias: mais de 156 milhões de eleitoras e eleitores vão às urnas». 2. sept. 2022. www.tse.jus.br/comunicacao/noticias/2022/Setembro/faltam-30-dias-mais-de-156-milhoes-de-eleitoras-e-eleitores-vao-as-urnas; Freedom House. "Freedom in the World 2022". https://freedomhouse.org/country/brazil/freedom-world/2022

[4] V-Dem Institute. "DEMOCRACY REPORT 2022 Autocratization Changing Nature?". Se figurer på side 10 og 20. https://v-dem.net/media/publications/dr_2022.pdf

[5] Stargardter, Gabriel. "Cops on Brazil's campaign trail call for backup as violence spikes". Reuters. 27. sept. 2022. www.reuters.com/world/americas/cops-brazils-campaign-trail-call-backup-violence-spikes-2022-09-27/

[6] France 24. “Bolsonaro: I 'admire' Trump". 12. okt. 2018. www.france24.com/en/20181012-bolsonaro-i-admire-trump

[7] Käufer, Tobias. "Opinion: Lula's rhetoric also threatens Brazilian democracy". Deutsche Welle. 1. okt. 2022. https://www.dw.com/en/opinion-lulas-rhetoric-also-threatens-brazilian-democracy/a-63303021

[8] Wikimedia Commons. "Lula's presidential inauguration, 2007.jpg". https://en.wikipedia.org/wiki/File:Lula%27s_presidential_inauguration,_2007.jpg

[9] Conselho Indigenista Missionário (CIMI). "Invasions in indigenous lands increased in 2021, in a context of violence and attack against constitutional rights". 17. aug. 2022. https://cimi.org.br/2022/08/cimi-violence-against-indigenous-peoples-report-2021/ ; Larsen, Dan Robert. "Brasiliansk toppjurist imponert over Sametinget". NRK. 15. sept. 2022. www.nrk.no/sapmi/_-sametinget-kan-vaere-modell-for-et-brasiliansk-urfolksparlament-1.16102558

[10] Guru-Murthy, Krishnan. "The future of Amazon rainforest is on the line in Brazil election". Channel 4. 31. aug 2022. www.channel4.com/news/the-future-of-amazon-rainforest-is-on-the-line-in-brazil-election

[11] Lula 13. "Eu melhorei meu discurso. Não falo só do pessoal voltar a comer churrasco, mas também o pessoal vegetariano, que não come carne, poder comer uma boa salada orgânica, estimularmos uma agricultura mais saudável no nosso país". Twitter. 17. feb. 2022. https://twitter.com/lulaoficial/status/1494331706932793352

[12] Wikimedia Commons. "Terra Indígena Tenharim do Igarapé Preto, Amazonas (40652686920).jpg". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Terra_Ind%C3%ADgena_Tenharim_do_Igarap%C3%A9_Preto,_Amazonas_(40652686920).jpg

[13] Armstrong, Victoria. "Så mye stadion får du får 26 milliarder kroner". NRK. 31. mai 2014. www.nrk.no/sport/brasil-har-brukt-rekordmye-pa-vm-1.11749983 ; Sveriges Radio. "Miljonbelopp hittades hos Brasiliens OS-ordförande". 6. sept. 2017. https://sverigesradio.se/artikel/6771596

[14] Al Jazeera. "Brazil’s Senate strips Dilma Rousseff of presidency". 31. aug 2016. www.aljazeera.com/news/2016/8/31/brazils-senate-strips-dilma-rousseff-of-presidency

[15] DW. «Brazil: Bolsonaro supporters push for changes to voting system". 2. aug. 2021. www.dw.com/en/brazil-bolsonaro-supporters-push-for-changes-to-voting-system/a-58726641

[16] DW. “Brazil: Congress blocks Bolsonaro proposal to change voting system ". 21. aug. 2021. www.dw.com/en/brazil-congress-blocks-bolsonaro-proposal-to-change-voting-system/a-58826233

[17] DW. "Brazil’s Bolsonaro asks Senate to impeach Supreme Court judge". 21. aug. 2021. www.dw.com/en/brazils-bolsonaro-asks-senate-to-impeach-supreme-court-judge/a-58938384

[18] Wikimedia Commons. "2022-09-07 Desfile Cívico-Militar por ocasião das Comemorações do Bicentenário da Independência do Brasil - 52341366768 (cropped).jpg". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:2022-09-07_Desfile_C%C3%ADvico-Militar_por_ocasi%C3%A3o_das_Comemora%C3%A7%C3%B5es_do_Bicenten%C3%A1rio_da_Independ%C3%AAncia_do_Brasil_-_52341366768_(cropped).jpg

[19] WHO. "Brazil Situation". Lastet ned 1. okt. 2022. Brazil Situation

[20] Se grafen under “Corrida presidencial”. Polling Data. «Eleição presidencial 2022». www.pollingdata.com.br/

[21] The Office of the High Commissioner for Human Rights (OCHA). "Brazil: Criminal proceedings against former President Lula da Silva violated due process guarantees, UN Human Rights Committee finds". UN. 28. apr. 2022. www.ohchr.org/en/press-releases/2022/04/brazil-criminal-proceedings-against-former-president-lula-da-silva-violated

[22] Moro gikk av som justisminister i 2020 fordi han var uenig med Bolsonaros utnevnelse av ny generaldirektør for det føderale politiet. Matos, Vitor, Luiz Felipe Barbiéri, Guilherme Mazui og Rosanne D'Agostino. "Ex-juiz Sergio Moro anuncia demissão do Ministério da Justiça e deixa o governo Bolsonaro" . G1 24. apr. 2020. https://g1.globo.com/politica/noticia/2020/04/24/moro-anuncia-demissao-do-ministerio-da-justica-e-deixa-o-governo-bolsonaro.ghtml